Matte for alle
"Det beste ved det vi kaller laborativ matematikk, er at flere elever synes at matematikk er morsomt, og at de får muligheten til å utvikle sine matematiske ferdigheter."
Sara Lindau er utdannet førskolelærer i trinnene 1-6 klasse, og har spesialisert seg på matematikk og pedagogikk. Hun jobber på Häckebergaskolan i Genarp der hun underviser i 2. klasse. Sara deltar også i et matematikkprosjekt med formål å videreutvikle matematikkundervisningen.
– Med ny skole fikk vi mulighet til å innrede ett av rommene til et matematikkverksted. I tillegg ble hvert klasserom utstyrt med basisutstyr for laborativ matematikk. I prosjektet veksles det mellom tradisjonell matematikk og "laborativ matematikk", veldig likt det vi kaller "aktiv matematikk".
I tråd med læreplanen
Ifølge læreplanen skal barna utvikle sin kommunikasjonsevne. Det innebærer blant annet at elevene skal kunne snakke om og argumentere for matematiske problemer og løsninger. Læreplanen sier også at undervisningen skal individualiseres ut fra elevenes forutsetninger og behov.
– Når vi veksler mellom å bruke trykte læremidler og laborativ matematikk, får elevene flere muligheter til å utvikle sin kommunikasjonsevne på en måte som ikke er mulig når de jobber individuelt med mattebøkene sine. En variert undervisning i små grupper der hver elev blir sett og hørt, er en av de viktigste forutsetningene for elevenes læring. De trenger å føle at de lykkes og kan lære samtidig med at undervisningen er utfordrende på et overkommelig nivå. Da blir de trygge, ansvarsfulle, nysgjerrige og får lyst til å lære mer.
Tilpasset undervisning
Selvfølgelig er det forskjell på førskolebarn og skoleelever. Derfor er matematikkundervisningen også forskjellig, både når det gjelder alder og hvor i utviklingen et barn befinner seg. I førskolen jobber de kun med laborativ matematikk, mens de i skolen varierer mellom tradisjonelle lærebøker, IKT (iPad, Smartboard, datamaskiner) og ute-matte.
– I førskolen jobber vi for eksempel med "tallbokser". Materialet i boksene kan brukes for å lære barna begreper som antall, lengde og masse. En stor del av matematikken i førskolen er integrert i hverdagsrutinene – i matsituasjonen, i samlingsstunden, på gåturer og når vi kler på oss.
På skolen blir det mer avansert. Sara bruker blant annet cuisenairestaver. En stav plukkes ut og danner målestokken som "hel". Deretter bygger barna med de andre stavene slik at også de blir "hele". På samme måte som i førskolen fortsetter Sara å øve inn "mattespråket".
– Deretter diskuterer vi hvilke staver som til sammen er like mye som en hel stav, og hvordan vi skal skrive dette på mattematikkspråket. Vi utvikler øvelsen ved å ta bort en av stavene. Hva mangler for at regnestykket skal "stemme"?
Barn som får utvikle seg og bruke laborativ matematikk, angriper problemer annerledes. I stedet for bare å finne riktig svar, tvinges elevene til å tenke bredere. Mange ganger er det heller ikke gitt hvilken strategi de skal bruke for å komme frem til en løsning. Iblant finnes det flere løsninger, og da må de vurdere sine svar og foreta en rimelighetsvurdering.
Brobyggende matematikk
Sara er overbevist om at den laborative matematikken har positiv innvirkning også på andre fag. Ved å variere innlæringsmåter øker elevenes konsentrasjonsevne i alle timer. Barn har et stort behov for å røre på seg og bruke forskjellige sanser, noe de får mulighet til når de jobber laborativt. De blir også bedre til å argumentere for meningene sine, og de blir flinkere til å bruke sine "mattekunnskaper" også i andre fag.
Små grupper
Når Sara har timer i laborativ matematikk, deler hun barna inn i små grupper. Delvis for at elevene skal få anledning til dypere diskusjoner mens hun kan følge elevenes samtaler og utfordre dem videre. Men også delvis for å skape et behageligere lydmiljø. Det blir nemlig lett litt mer støy i slike timer enn om barna bare sitter stille og regner i bøkene sine.
– Det tar en stund å finne frem til riktig nivå. Hvilke regler skal vi ha, og hvor lavt skal vi snakke? Det beste er å forsøke å finne et nivå som passer for alle i klassen, i samarbeid med elevene selv. Å dele opp elevene i små grupper og tilpasse lokalene er et nyttig tiltak for å redusere lydnivået. Når vi har lengre timer, jobber vi som oftest i mindre grupper eller halve klasser, der elevene bytter aktivitet etter halv tid. Da blir det dessuten enda mer variasjon og lettere å opprettholde et høyt konsentrasjonsnivå.
Utviklende for alle
Det beste med laborativ matematikk er at flere elever synes matte er morsomt, og at flere av elevene får muligheten til å utvikle sine matteferdigheter.
– Vi kan fange opp mange av de elevene som ellers ikke er interessert i matematikk, og engasjere dem i matematiske oppgaver. En annen stor fordel er at det er lettere å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Det er mer stimulerende også for oss pedagoger.
