Hørselen

Anatomisk sett kan øret deles opp i tre deler – det ytre øret med øregang, mellomøre med øreknokler samt det indre øret. Trykkvariasjonene i luften trenger inn i det ytre øret, forsterkes i øregangen og setter trommehinnen i bevegelse.

Bevegelsene i trommehinnen ledes via knoklene i mellomøret til væsken i det indre ørets sneglehus. I sneglehuset er det nerveceller som reagerer på trykkvariasjonene og sender elektriske signaler til hørselsenteret i hjernen.

Barn har et mer følsomt indre øre og kortere øregang enn voksne. Derfor dempes ikke lyden like mye før den når trommehinnen.

Lydstyrke

Størrelsen på trykkvariasjonene – lydtrykket – bestemmer lydstyrken. Lydstyrken angis i desibel (dB). De laveste lydtrykkene som øret kan oppfatte, ligger rundt null dB. Enkelte følsomme personer kan imidlertid høre så svake lyder som -10 dB. Grensen for ubehag går ved 110 dB og for smerte ved omkring 130 dB. 

Her er flere talleksempler som tydeliggjør problematikken ytterligere:

• Våre ører kan oppfatte en forandring på så lite som 1 dB. En reduksjon på 8 db oppfattes av øret som en halvering av lydnivået.
• Et gjennomsnittlig lydnivå på 85 dB i 8 timer hver dag kan forårsake permanent nedsatt hørsel.
• Høyeste verdi målt i en barnehage er 123 dB.
• Vanlig støynivåer i skolematsaler er på 80–85 db.
• I klasserom ligger ofte lydnivåene mellom 50 og 70 dB. Hvis du skal gjøre deg hørt i et slikt miljø, må du legge til ytterligere 10–15 dB, noe som betyr at du må rope.
• Socialstyrelsen i Sverige anbefaler et lydnivå på maks. 35 dB i undervisningen.

Men situasjonen er på ingen måte håpløs. Det er mye vi kan gjøre for å få ned lydnivåene. Les hvordan