Variasjon - nøkkelen til læring

 "Jeg brenner for allsidighet og variasjon. Jeg tror på innlæring via ulike sanser, gjennom ulike erfaringer og med ulike undervisningsmetoder." 

Tonje Nordheim har en lang lærerutdanning og mange års erfaring som lærer for barn i mange aldersgrupper. Hun har utdannelse i og har undervist i alt fra norsk og engelsk, til matematikk og religion, fra samfunnskunnskap og kunst/håndverk til musikk og kroppsøving. Aktiv matematikk er det eneste hun ikke har en formell utdannelse i, men som hun likevel er mer enn middels opptatt av. Hvordan har det seg at Tonje ble interessert i denne undervisningsmetoden?

Som lærer i ungdomsskolen (8. til 10. klasse) møtte hun mange elever som hadde problemer med matte, og som dermed fikk dårlig selvtillit i faget.

– Matematikken på ungdomsskolen er ofte abstrakt, og dessverre er det liten tid til å gå tilbake til de grunnleggende, mer konkrete delene av faget.

 Og nettopp det faktum at det var vanskelig å komme à jour på ungdomsskolen om man ikke hadde fått med seg de grunnleggende mattekunnskapene før, var en viktig grunn til at Tonje valgte å begynne å jobbe i barneskolen (3. til 5. klasse) i stedet. 

– Jeg ønsket å ha muligheten til å fange opp elevene før de fikk for store problemer med matematikken. Jeg ville formidle den positive erfaringen jeg selv har med matematikk, og hjelpe dem med å beherske faget.

For Tonje har det alltid vært en selvfølge å dra veksler på barns naturlige behov for å undersøke og få personlig erfaring med saker og ting. Og det er bakgrunnen til at hun fikk sansen for aktiv matematikk.

Fellesnevneren

Tonje er nøye med å understreke at hun verken er spesialist eller forsker på faget aktiv matematikk. Hennes lange erfaring har imidlertid vist henne at barn lærer på forskjellige måter, og det er her aktiv matematikk spiller inn. 

Enkelte barn er mer visuelle og liker å se tegninger og forklaringer på for eksempel en tavle. Andre barn er mer auditive, lyttende, og har lettere for å forstå muntlige forklaringer. Disse barna har vanligvis ingen problemer med den normale undervisningsformen med gjennomgang på tavlen og arbeid i bøker.

Men mange barn er taktile – de har behov for å kjenne på og leke seg med gjenstander for å kunne lære. Andre igjen er kinetiske og har et stort behov for å røre på seg og bruke kroppen. I de fleste klasser er alle disse innlæringsstilene representert.

– Fordelen ved aktiv matematikk er at alle kan bruke den. Derfor synes jeg det er viktig at aktiv matematikk gjennomsyrer undervisningen på en slik måte at den blir en naturlig komponent og ikke en "happening". Om det bare blir en aktivitet for aktivitetens egen skyld, blir ikke den faktiske sammenhengen klar for elevene og de får mindre utbytte av metoden. Aktiv matematikk må være én av mange måter å jobbe på, slik at så mange elever som mulig får maksimalt utbytte av undervisningen.

Et språk blant andre

Tonje mener at språkfag og matematikk har en hel del til felles, og at de kan låne aktiviteter og undervisningsteknikker fra hverandre.

– På sett og vis kan man se på matematikk som et språk man må lære seg. Det handler om begreper som skal læres og sammenhenger som skal tydes – og det handler veldig mye om å kommunisere.

Når barn skal bruke kroppen og samarbeide med konkrete hjelpemidler, kan imidlertid kommunikasjonen gå over i kaos. Derfor er det ifølge Tonje viktig å ha gode og gjennomarbeidede rutiner hvis man for eksempel ønsker å jobbe med undervisning ved flere stasjoner.

– Elevene behøver å øve seg på hvordan de skal starte og avslutte aktiviteter. Enkelte har ekstra store vanskeligheter med å beherske seg i situasjoner som kan oppleves som litt friere. Derfor er det en fordel å kjenne elevene sine før man begynner å variere undervisningen og jobbe på ulike måter.

Variasjon i et trygt miljø

Tonje har erfaring med elever som ser ut til å kunne holde på lenger med en aktivitet som innebærer at de får tenke og aktivere kroppen. Men dette snur om de må gjøre samme tingen over lengre tid. Så uansett opplegget for undervisningen, er variasjon utrolig viktig. Derfor er selvstendig arbeid med matteboken også en naturlig del av læringen.

– Jeg er overbevist om at barn i utgangspunktet ønsker å lære nye ting. De er nysgjerrige og vitebegjærlige. Ved å la barna utforske situasjoner fra ulike perspektiver og gi dem nye erfaringer, lærer de seg å beherske det ukjente. Og med selvtilliten det gir dem, får de motivasjon til å fortsette å prøve og undersøke.

Men Tonje understreker at det er utrolig viktig at barn får sette ord på det de lærer, og at de må få lov til og tørre å spørre når de lurer på noe. For å oppnå dette må man skape et trygt miljø som åpner for og anerkjenner betydningen av spørsmål, og som åpner for å prøve, feile og prøve på nytt.

Lystbetont læring

Tonjes erfaring er at elevene forstår bedre når de får bruke kroppen og konkrete hjelpemidler. Aktiv matematikk er også veldig bra på den måten at den kan tilpasses, slik at hver enkelt elev kan delta på sitt eget nivå.

– Det beste er når man ser at barna har det morsomt samtidig med at de lærer. Helt enkelt lystbetont læring.