Innlæring skjer i gjennom hørselen. Et godt undervisningsmiljø som både barn og pedagoger kan jobbe i og trives med, forutsetter et behagelig lydmiljø. Muligheten til å oppfatte tale eller selv å snakke forenkles i et lokale med god romakustikk.

Romakustikk

Romakustikk beskriver hvordan lyden i et rom oppfører seg. Når en pedagog snakker, når lyden frem til barnet delvis som direkte lyd fra pedagogens munn og delvis som reflektert lyd via rommets vegger, tak og innredning. Direktelyden er viktig for å kunne oppfatte hva pedagogen sier, og må ikke begrenses.

Etterklangen – både skurk og helt

Reflektert lyd, eller etterklang som det også kalles, kan bidra til å forsterke og tydeliggjøre talen. Etterklangen er spesielt viktig for de bakerst i rommet, der direktelyden er dempet, og når læreren står vendt mot tavlen.

Hvis derimot etterklangen er for sterk, reduseres muligheten til å oppfatte det som blir sagt. Da forvandles lyden raskt til flere lyder og lever videre i form av ekko. Jernbanestasjoner eller flyplasser er eksempler på rom der etterklangen gjør det vanskelig å høre hva som blir sagt over høyttalerne.

Absorbenter sluker lyd

"Ekkoet" som etterklangen skaper kan styres med lydabsorbenter. Alt fra spesiallagde plater til å ha på veggene og taket, til filt under benker og kraftige gardiner.

Avstanden mellom en absorbent og en hard flate, for eksempel en vegg, spiller også en rolle. Er det en luftspalte bakom absorbenten, så suges mer av etterklangen opp.

Samtidig er det viktig å utnytte den reflekterte lyden, slik at alle i større rom kan høre. I slike situasjoner er det nyttig å vite at absorpsjonsfaktoren er nær null for harde flater som betong og fliser. Noen grunnprinsipper er å sørge for at midten av taket er helt eller delvis lydreflekterende, mens takets kanter skal være lydabsorberende.

Selv om den målbare effekten ikke er så stor, oppleves lydklimaet som behageligere når etterklangstiden reduseres. Det gjør det også enklere å konsentrere seg, fokusere på det man gjør og lære nye ting.